Logget inn bare for å sjekke noe, og da jeg ser på statistikken ble jeg litt overrasket. Det er faktisk noen som er innom og leser hver dag. Så jeg lurer på... savner dere at jeg kommer med mine tragiske, lange innlegg? Savner dere å gå innom her å lese nye innlegg? Gjør dere? 

Jeg aaaaaner ikke hva dere vil lese om isåfall. Føler jeg har sagt så mye allerede. Selvom jeg elsker å skrive, for å så få respons på det. Det er det jeg liker med denne bloggen. Jeg kan liksom legge rosablogginen ut av hodet mitt og skrive om andre ting enn sminke og outfits. Hva mener dere? Hva vil dere lese om? I det hele tatt, VIL DERE LESE?

Husker dere det første innlegget der jeg fortalte om spise-greia? Uansett.. Det har av en eller annen rar grunn havnet tilbake i arkivet. Og  om jeg poster det, så kommer ikke kommentarene med. Jeg fikk jo så utrolig mange koselige tilbakemeldinger på det innlegget. Blir helt rørt av å lese dem. Så om noen vet hvordan jeg poster det, og får med kommentarene.. Si ifra!

Its crazy to think that in this very second right now. Someone's dying. Someone's cheating on their wife. Someone's writing a suicide note. Someone just lost their daughter. Someone just got diagnosed with cancer. Someone just got in a car accident. Someone's pregnant. Someone did cocaine for the first time. Someone just got raped. Someone took another person's life. Someone hasn't talked to their dad in years. Someone's abusing their spouse. Someone's signing divorce papers. Someone killed themselves. Right there. In that very second, all of that happened somewhere out there in the world. While I'm sitting here worrying about school and boys.

Tenkte og skrive litt igjen..
I skrivende stund fikk jeg en medling på formspring, som jeg skulle sjekke. De vanlige meldingene som kommer inn der nå for tiden er sånne ''helt vanlige'' meldinger som sendes til flere. Leste meldingen og begynte og tenke litt. 
(dere ser den nedenfor)


For jeg har i lang tid slitt med selvtillitt, og som dere vet så kuttet jeg ut mat osv.. Den perioden varte lenge, og var rett og slett grusom. Jeg ser på bilder av kroppen min nå, og sammenligner den med kroppen jeg hadde da. MEN når jeg tok det steget at jeg ville gå tilbake til meg selv, med og begynne og spise, så gjorde jeg ikke det fordi at folk skal kritisere meg for den jeg har blitt nå. Gjorde jeg vel? NEI! Jeg gjorde den fordi at det var det eneste rette for meg.. Kan ikke tenke meg hvordan livet mitt hadde vært nå, om jeg ikke hadde tatt det steget.

Uansett, personen som har skrevet dette må nok føle en trang til skrive dritt. Personen kjenner meg, og leser nok sikkert dette også. H*n følger jo med på bloggen til meg og Caroline så..

Men hva skal jeg gjøre med slike meldinger som kommer inn? Skal jeg la være og poste det, og late som om jeg ikke har sett det? For jeg har jo sett det, og det er jo det jeg tenker på .. 
Skal jeg slette hele jævla formspringen min, og vise personen at jeg ikke tør og ha den mer, fordi at jeg jeg er redd for flere slike meldinger? Hva faen skal man gjøre?!!?




(mage/hofte) Vil ikke si så mye om når bildet ble tatt heller..

(Tatt: tidlig i år tror jeg)

 
(Et helt OK bilde jeg la ut tidligere på bloggen)



Sitter her og ser gjennom gamle bilder og tenker på hvor sykt fort ting forandrer seg!
For en stund tilbake var alt svart. Negler,klær,armbånd,smykker,tanker,syn - alt! Jeg elsket alt som hadde med svart og gjøre, samt nagler, dødningshoder og you name it..
 Jeg elsket sykt tynne anoretiker-kropper. Jeg gråt når jeg så kroppen MIN, etter og ha sammenlignet den med disse proana-jentene (jenter som er for anoreksia) Ting var ganske svart på den tida. Er ingenting annet en GLAD for at den er over. 

Nå ser jeg lyst på tingene. Personligheten min er annerledes,og det vil jeg si utseende mitt også er. Noen sa ''Hvordan var det og gå fra emo til barbie på et par måneder?''  HE-HE
 

Mat-perioden er ferdig med. HELT ferdig. Fortalte jeg forresten dere at sist gang jeg var hos helsesøstra (9.juni) så fikk jeg vite at vekten hadde stabilisert seg helt? Jeg er stolt av at jeg faktisk godtok de ekstra kiloene på kroppen min for en stund tilbake.  Jeg er stolt av at jeg tok det steget til og forandre meg.
Jeg har det helt sinnsykt bra, og jeg merker at det påvirker mine nærmeste også.   

-trinelise



what happened?

Som dere ser så blogger jeg ikke her på denne bloggen lengre men på denne HER bloggen. Besøk den om du vil:)
Har ordnet designet på denne bloggen, og det fordi at jeg kommer til og skrive litt mer personlige innlegg her, om dere skjønner. Litt lengre innlegg som handler om meg. For jeg kommer nok aldri til og slette selve bloggen (selvom jeg haaaater bloggnavnet) fordi det ligger så mye på denne bloggen. Ting jeg har skrevet, og kommentarer jeg har fått. Er veldig takknemlig for dere som kommenterer, og håper dere fortsetter med det! ;-)





Så snakkes vi etterhvert!♥